Presentasjon av barnehagen

• Adresse: Ekornveien 50, 1430 Ås,
• Hovednummer: 64962690
• Marihøna: 64962692
• Tusenbein: 64962693
• Styrer – Jeanette Schou: 64962691/95050538

• Adresse: Von Øtkensvei 60, 1430 Ås
• Hovednummer: 64962680
• Hestehov: 64962682
• Blåklokke: 64962683
• Styrer – Jeanette Schou: 64962681/95050538

• Mailadresse: sagaskogen.barnehage@as.kommune.no                     
• Adresse hjemmeside: www.sagaskogenbarnehage.no

Barnehagens samfunnsmandat og barnehagens styringsdokumenter.

BARNEHAGENS SAMFUNNSMANDAT
Barnehagen skal gi barn under opplæringspliktig alder gode utviklings- og aktivitetsmuligheter i
nær forståelse og samarbeid med barnas hjem. Barnehagen skal hjelpe til med å gi barna en
oppdragelse i samsvar med kristne grunnverdier
(Lov om barnehager § 1- Formålsparagrafen)
4
BARNEHAGENS STYRINGSDOKUMENTER
1. Lov om barnehager av 17. juni 2005.
2. Rammeplan for barnehagenes innhold og oppgaver 1. august 2006.
3. Rammeplanen er forskrift til lov om barnehager. Rammeplanen gir retningslinjer for
barnehagens verdigrunnlag, innhold og oppgaver.
4. Plan for pedagogisk utvikling i barnehagene 2009-2012.
Planen er et styringsredskap for kvalitetsutvikling og planarbeid. Hovedmålene i planen er
felles for alle de kommunale barnehagene i Ås og tar utgangspunkt i rammeplan for
barnehager.
5. Årsplan
Alle barnehager skal utarbeide en årsplan. Årsplanen bygger på rammeplan og mål i
kommunens plan for pedagogisk utvikling. Personalet i Sagaskogen skal også utøve
refleksjonsprotokoller i tillegg til Årsplan. Refleksjonsprotokollene skal fortelle mye om det
pedagogiske arbeidet som skjer på avdelingen. Denne protokollen skal komme ut hver
måned fra hver avdeling.

Pedagogisk innhold og metode; Omsorg, oppdragelse, lek og læring.

Omsorg, oppdragelse, lek og læring
Barnehagelovens § 2, barnehagens innhold
Barnehagen skal gi barn muligheter for lek, livsutfoldelse og meningsfylte opplevelser og
aktiviteter i trygge og samtidig utfordrende omgivelser (barnehageloven § 2)
Omsorg og oppdragelse
Barn har rett til omsorg og skal møtes med omsorg. Personalet skal være oppmerksomme og
åpne for det spesielle hos hvert enkelt barn, i barnegruppen og i situasjoner. Relasjonen mellom
barn og voksne bør være preget av lydhørhet, nærhet, innlevelse og evne og vilje til samspill.
Omsorg skal prege alle hverdagssituasjoner i barnehagen slik som lek, læring, stell, påkledning
og måltider. Omsorg er en forutsetning for barns utvikling og læring. Omsorgen handler både om
relasjonen mellom personalet og barna og om barnas omsorg for hverandre.
Oppdragelse skal sees i sammenheng med omsorg, lek, læring, språklig og sosial kompetanse.
Gjennom oppdragelse overfører vi verdier, normer, tanker, uttrykks- og handlingsmåter. Barna
skal få hjelp til å oppfatte hvilke rammer som er akseptable i samvær med andre. Oppdragelse
skal skje i nær forståelse med barnas hjem. Det er viktig at personalet fremstår som tydelige.
Lek
Lek skal ha en fremtredende plass i barnehagen. Leken har egenverdi og er en viktig side ved
barnekulturen. Å få delta i lek og få venner er grunnlag for barns trivsel og meningsskaping i
barnehagen. Leken er et mål i seg selv, den foregår i en prosess der barna lærer om det å
fungere i samspill med andre. Barna lærer mye om seg selv, og i samhandling med andre legges
grunnlaget for sosial kompetanse. Det er viktig at vi i barnehagen legger til rette for variert lek, slik
at alle barn får mulighet til positiv lek i samspill med andre.
Læring
Barn lærer gjennom alt de opplever og erfarer. Læring har nær sammenheng med lek,
oppdragelse og omsorg og foregår i daglig samspill med andre mennesker og miljøet. Barnas
spørsmål og undring skal møtes på en utfordrende og utforskende måte og danne grunnlag for et
aktivt og utviklende læringsmiljø. Barnas interesser og spørsmål bør danne grunnlag for ulike
læringsprosesser og for valg av tema i barnehagen. Vennskap og tilrettelegging for gode
relasjoner er en forutsetning for god læring og opplevelse av glede og mestring. Barnehagen skal
tilrettelegge for læring i formelle og uformelle læringssituasjoner og tilby alle barn et rikt og
stimulerende læringsmiljø, der barnas medvirkning er i fokus.

Fagområdene, Visjonen

Fagområdene
� �Barnehagen skal gi barn grunnleggende kunnskap på sentrale og aktuelle områder. Barnehagen
skal støtte barns nysgjerrighet, kreativitet og vitebegjær og gi utfordringer med utgangspunkt i
barnets interesser, kunnskaper og ferdigheter� � Barnehageloven § 2
7 fagområder skisseres i Rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver:
o Kommunikasjon, språk og tekst
o Kropp, bevegelse og helse
o Kunst, kultur og kreativitet
o Natur, miljø og teknikk
o Etikk, religion og filosofi
o Nærmiljø og samfunn
o Antall, rom og form
I barnehagen arbeider vi tverrfaglig og helhetlig i forhold til disse fagområdene. Hvert fagområde
dekker et vidt læringsfelt og de vil ikke opptre isolert. Flere fagområder vil være representert
samtidig i ulike temaopplegg og i forbindelse med hverdagsaktiviteter, turer i nærmiljøet og
prosjekt. Voksne vil legge til rette med tanke på arbeidsmåter, organisering, materialer og utstyr
som svarer på barnas ulike behov og utvikling, og derfor vil dette variere fra avdeling til avdeling.
Gjennom prosjektarbeid skal vi støtte barnas egen kunnskap på disse områdene og veilede dem
når de forsker, skaper og lærer noe nytt.
VISJON � � FELLES VISJON FOR BARNEHAGENE I ÅS;
� �Småforskerne i Ås- Kan, vil og våger� �

Pedagogisk plattform; barn og læringssyn

PEDAGOGISK PLATTFORM
De kommunale barnehagene i Ås har latt seg inspirere av tenkningen om barn og unge fra det
pedagogiske arbeidet som har sin opprinnelse i Reggio Emilia i Nord- Italia. Vår inspirasjon er
nedskrevet i en pedagogisk plattform, som barnehagen jobber kontinuerlig med.
Barn og læringsyn:
Barn er kompetente, nysgjerrige og forskende. I samspill med andre og miljøet rundt, skaper barn
ny kunnskap og egen identitet.
Dette betyr for oss at:
Barna skal gis mulighet til å finne egne løsninger, forske og finne svar på egen hånd
Vi skal være bevisste på balansegangen mellom barnas initiativer og de voksnes innspill på nye
ting.
Barna lærer av egne erfaringer.
Prosjektarbeid gir oss muligheten til å jobbe med vårt barnesyn.
Barna deles inn i grupper for at vi skal kunne se og møte hvert enkelte barn.
Vi voksne ser enkeltbarnet og barnegruppens kompetanse /verdier.
Vi voksne ser på egen praksis, organiserer og tilrettelegger for gode læringsprosesser
Vi setter av tid og rom til å la barna komme med innspill til sin egen hverdag
(for eksempel gjennom konkrettavle).
Vi bruker det fysiske miljøet på en kreativ måte.

Voksenrollen

Voksenrollen
I barnehagen møter barn voksne som ser det unike hos hvert barn. Barn får rike muligheter til å
utvikle tanker, mot og kunnskap. Vi voksne er lyttende, ser og utfordrer barnas tanker og
handlinger og lar oss inspirere av barnets nysgjerrighet og spørsmål. Vi tilrettelegger for at det
enkelte barn blir kjent med seg selv i relasjon til omverden. Vi formidler verdier som er
grunnleggende for demokratiet og samfunnsutviklingen
Dette betyr for oss at:
Vi oppfordrer barna til å finne egne løsninger, men viser muligheter for å finne egne svar ved
behov. Vi skal undre oss sammen med barna over problemstillinger/hypoteser.
Vi voksne skal være sammen med barna der barna er. Sitte på gulvet.
Alle barna skal bli sett i garderoben. Både når de kommer og når de går.
Vi voksne skal ha en reflekterende holdning til hvordan vi kommuniserer med barn og voksne.
Vi voksne samtaler med barna, gi dem tid og rom, lytte og gjenta det barna sier.
Vi stiller spørsmål som ikke gir ferdige svar og som hjelper barna og de voksne til å tenke videre,
alene eller sammen med de andre.
Vi voksne skal sammen med barna sette ord på følelser.
Vi voksne skal vise nysgjerrighet og bruke barnas kunnskap og kompetanse som en smitteeffekt.
Vi oppmuntrer barna til å få lyst til å vise det de kan og videreføre for eksempel dette i
prosjekt.
Vi voksne skal tilrettelegge for aktiviteter både inne og ute der barna får en mulighet til å bli kjent
med seg selv.
Vi voksne skal skape møteplasser hvor barna gis rom til å vise sin kunnskap.
Vi voksne skal være gode rollemodeller og vise toleranse for forskjellighet/ulikheter, vise respekt,
ærlighet og omsorg. Lære barna å ta vare på hverandre.

Læringsmiljø

Læringsmiljøet er fleksibelt og tilrettelegges slik at det utfordrer barna, gir opplevelser og rike
læringsmuligheter. Det fysiske miljøets muligheter kommer tydelig fram, gir mening, skaper helhet
og sammenheng og er en støtte i det pedagogiske arbeidet. Miljø og innhold struktureres slik at
barn opplever medvirkning, positiv samhandling og får et rikt utvalg av førstehåndserfaringer
innenfor tydelige rammer.
Alle barn opplever et læringsmiljø som utfordrer, inspirerer og skaper nysgjerrighet.
Dette betyr for oss at :
Vi tilrettelegger for tydelige miljøer for lek og læring som inspirerer og viser barna hvilke
muligheter de har.
Vi observerer og lytter til barna, forandrer og tilpasser miljøet etter deres behov, interesser og
prosjekter. Vi setter frem konkreter og spor i de ulike miljøene, som for eksempel bilder av
byggverk til inspirasjon for barna, dokumentasjon og tilfører nye elementer i miljøene ved behov.
Det skal være sammenheng mellom miljøer ute og inne.
Vi skal ha ryddige miljøer. Dette er den voksnes ansvar , men vi skal oppfordre barna til å rydde
og holde orden.
Vi ser til at det er tilgjengelig materiell i de fysiske miljøene, både ute og inne.
Vi samarbeider på tvers av avdelingene for å skape et fysisk miljø med progresjon.
Vi skal ha et ekstra fokus på bygg- og ateliermiljøene.
Synlige og deltagende voksne, vi går foran som inspirerende rollemodeller.

Prosjektarbeid som verktøy

Prosjektarbeid som verktøy
Prosjektarbeid gir mulighet for å gå i dybden på et tema slik at barn og voksne får flere
perspektiver og kan dele erfaringer og skape felles ny kunnskap.
Dette betyr for oss at:
Vi observerer barnegruppen for å fange deres interesser, for så å finne tema til prosjektet.
Vi utarbeider en prosjektplan.
Vi observerer barns lek, interesser og nysgjerrighet.
Vi lytter til hva barna sier, forteller eller snakker om.
Vi setter frem spor for å vekke barnas interesse.
Vi legger til rette for at barna skal utforske, eksperimentere, skape og lære av hverandre.
Vi bruker dokumentasjon for å reflektere sammen med barna og de voksne.
Vi evaluerer prosjekter underveis for å finne veien videre og for å finne avslutningsmuligheter.
Vi skriver en detaljert prosjektrapport.
Vi arbeider i store og små grupper med prosjekter. Når vi velger grupper tar vi utgangspunkt i
barnas alder og interesser. Med de minste barna tar vi hensyn til deres store behov for å oppleve
og å undersøke både med bevegelser og sanser.

Pedagogisk dokumentasjon

Pedagogisk dokumentasjon
Pedagogisk dokumentasjon er utgangspunktet for felles refleksjon, nye tanker, valg, vurderinger
og nye planer. Dokumentasjonen brukes som et refleksjonsverktøy for oss
voksne og sammen med barna.
Dette betyr for oss at :
Vi dokumenterer barnas prosjekter gjennom tekst, lyd og bilder
Vi gjør dokumentasjonen tilgjengelig for foreldre, barn og for oss selv.
Vi dokumenterer hverdagen vår slik at foreldre og barn kan samtale om
hverdagen deres i barnehagen.
Vi bruker dokumentasjonen til refleksjon sammen med barna og hverandre.
Vi bruker dokumentasjonen for å finne veien videre sammen med barna.
Vi bruker dokumentasjonen for å ha en reflektert holdning til egen praksis.
Vi dokumenterer hvilke læringsprosesser barna har møtt og vært igjennom
Ved å vise barna hva andre barn har gjort, vil vi inspirere dem videre
Vi skal skape tid til dokumentasjon.

Fysisk miljø i Sagaskogen barnehage

FYSISK MILJØ I SAGASKOGEN BARNEHAGE
Det fysiske miljøet skal speile vårt barne- og læringssyn.
Barna skal gis mulighet til å skape og forske.
Vi skal bestrebe oss på å bruke så mange � �språk� � som mulig. Gi barna mange valgmuligheter.
Vi skal ha materialer tilgjengelige for barna.
Vi har valgt å sette ekstra fokus på bygg- og ateliermiljøene. Disse miljøene skal barna møte
både på småbarnsavdeling, storbarnsavdeling og i utemiljøet.
Det skal være flere valg ved økt alder og utfordringene skal øke med alderen. Det skal være
inspirasjon til nye impulser i de ulike miljøene, som for eksempel bilder, dokumentasjon og
mange valgmuligheter.
Vi skal legge ut spor til barna jevnlig til inspirasjon til lek og læring.
Barnas arbeider skal verdsettes ved å henges opp på en estetisk måte.
Vi skal endre miljøer og materialer etter prosjekter og barnas interesser og behov.
Ting som passer sammen skal henge sammen i miljøene.
Det skal holdes ryddig og vedlikeholdes.
Materialer og verktøy skal ha faste plasser.

Barns medvirkning

Alle barn får utfordringer og gis medvirkning etter alder og modenhet
(jmf ped.utviklingsplan)
Lov om barnehager, §3 � � Barns rett til medvirkning
� �Barn i barnehagen har rett til å gi uttrykk for sitt syn på barnehagens daglige virksomhet. Barn
skal jevnlig få mulighet til aktiv deltakelse i planlegging og vurdering av barnehagens virksomhet.
Barnets synspunkter skal tillegges vekt i samsvar med alder og modenhet� �
Dette innebærer at barna har rett til å uttrykke seg og få innflytelse på det som skjer i
barnehagen. Medvirkning betyr imidlertid ikke at barn skal bestemme alt, men at de skal ha
mulighet til å påvirke sin egen hverdag. Personalet må derfor lytte og være observante i forhold til
barnas uttrykksmåter.
Dette betyr for oss at:
Vi skal gi rom for medvirkning innenfor de voksnes rammer.
Vi skal gi utfordringer etter barnas interesser.
Vi voksne er bevisste og støttende, slik at hvert barn får medvirke i sin egen hverdag.
Vi lar barna få ta egne valg blant annet gjennom barnemøter.
Gjennom konkrettavlen skal vi gi barna mulighet til å påvirke sin egen hverdag.
Innholdet i det fysiske miljøet skal endres etter barnas interesser.
Vi tilrettelegger det fysiske miljøet ved å ha utstyr tilgjengelig, samt progresjon og variasjon.
Vi bruker prosjekt til å fordype oss i temaer som barna er interessert i.
Vi bruker dokumentasjon sammen med barna til refleksjon og for å finne veien videre

Miljøarbeid

MILJØARBEID
Det er viktig at barn fra tidlig alder blir kjent med det å ta vare på miljøet. I hverdagen handler
dette om å gjøre barna oppmerksomme på hva vi kan gjøre for å ta vare på miljøet vårt. Det
handler om å gi barna innsikt og forståelse for naturen og dens bærekraftige utvikling.
Grønt flagg
I 2010 ble Sagalund barnehage grønt flagg sertifisert gjennom arbeidet
� �Hvor kommer det fra og hva kan det bli til� �. Sagalund valgte å fortsette
med dette miljøarbeidet også i barnehageåret 2010/2011. Dette året har
Sagalund valgt å jobbe med � �skogen som læringsarena� �. Dette arbeidet
startet opp i august 2010 og vil bli avsluttet våren 2011. Prosjektet i sin
helhet vil bli presentert i en sluttrapport.
Fra august 2011 vil vi samle dette miljøarbeidet, slik at Sagaskogen
barnehage blir grønt flagg-sertifisert. Hvilke tema vi ønsker å fordype oss i, vil være basert på
tidligere erfaringer og barnas interesser.

Samarbeid

SAMARBEID
De kommunale barnehagene i Ås er blitt enige om å sette fokus på samarbeid i barnehageåret
2010/2011. Samarbeid blir tatt med i våre planer i gjennomføringen av prosjekter og i hverdagen.
Det skal være samarbeid på alle plan: barn-barn, barn-voksen, voksen-voksen og voksen-barn i
forhold til det fysiske miljøet.
9
SAMARBEID
Plan for samarbeid mellom hjem og barnehage
Foreldre og barnehagens personale har sammen et ansvar for barnas trivsel og utvikling. Det er
viktig at dette samarbeidet bygger på gjensidig åpenhet og tillit.
SU er barnehagens samarbeidsutvalg og består av både foreldre og ansatte ved Sagaskogen
barnehage. SU har som oppgave å være et rådgivende, kontaktskapende og samordnende
organ. Utvalget skal særlig være med å drøfte barnehagens ideelle grunnlag og arbeide for å
fremme kontakt mellom barnehagen og foreldrene.
� �Barnehagen skal gi barn under opplæringspliktig alder gode utviklings- og aktivitetsmuligheter i
nær forståelse og samarbeid med barnets hjem� �
Barnehageloven § 1 - formål
Barnehagen har tilrettelagt følgende samarbeidsarenaer:
� � Oppstart
Informasjon sendes ut på forhånd. Kom gjerne en tur innom barnehagen og besøk oss før
dere skal begynne. Første dagen i barnehagen er foreldrene til stede. Et utgangspunkt for de
første dagene er utarbeidet og gis til nye foreldre ved oppstart. Vi har stor fleksibilitet i
hvordan denne perioden blir lagt opp, og det er viktig at personal og foreldre snakker
sammen for å finne ut hva som fungerer best for akkurat deres barn.
� � Daglig samarbeid
Ved bringing og henting utveksles informasjon med mer Vi skriver dagsrapporter og henger
opp dokumentasjon. Det blir også lagt ut informasjon på internettsidene våre.
Foreldre er velkommen til å delta og bidra i barnehagen.
� � Foreldresamtaler
Foreldre får tilbud om 2 samtaler i året. Her kan vi utveksle gjensidig informasjon og det er en
god arena for samarbeid.
� � Foreldremøter
I april/mai har vi vårens foreldremøte. Her har foreldrene/FAU muligheter til å velge tema. I
september har vi foreldremøte hvor vi kommer med informasjon om barnehagen. Både felles
og avdelingsvis.
� � Diverse arrangementer/tradisjoner
Barnehagen arrangerer foreldrekaffe, luciafeiring, nissefest, sommerfest, karneval, dugnad og
påskefrokost.
� � Barnas permer
Hvert barn har en egen perm med dokumentasjon av sin egen læring, utvikling og deltakelse i
barnehagen. Denne kan barn og foreldre se i sammen og vi kan bruke den som grunnlag for
foreldresamtaler.
� � Brukerundersøkelser
Gjennomføres jevnlig
Andre samarbeidspartnere
� � PPS
� � Barnevern
� � Helsestasjon
PLAN FOR OVERGANG BARNEHAGE - SKOLE
Målet med planen er å sikre hvert enkelt barn en god overgang og skape en større helhet og
sammenheng i barns oppvekstmiljø,
Barnehagen skal i samarbeid med skolen og barnas hjem tilrettelegge for en god overgang fra
barnehagen til skolen. For svært mange barn representerer barnehagen det første
institusjonaliserte møtet med den livslange læringen. Å styrke sammenhengen mellom barnehage
og skole er å legge til rette for et helhetlig opplæringsløp som ivaretar enkeltbarnets behov. Det
handler både om at et barns læringspotensial ivaretas, støttes og utvikles på et tidlig tidspunkt, og
at barnet får mulighet til å bygge videre på kunnskaper og erfaringer fra barnehagen.
Å skape gode og sammenhengende læringsløp er ikke ensbetydende med at barnehagen skal
preges av skoleforberedende innhold i betydning av økt fokus på kunnskaps- og ferdighetsmål.
10
Det er barnet som er den viktigste aktøren. Derfor må utvikling av tiltak skje med barnets
opplevelser, interesser og perspektiv som utgangspunkt. Barnet har ofte klare meninger om hva
som er viktig å kunne når en skal begynne på skolen, og de bør bli hørt.
VI skal derfor snakke med barna om den store endringen i livet deres, hvilke forventninger de har
og gjøre noe spesielt ut av at de er de eldste i barnehagen, og at de snart skal begynne på
skolen.
Til overgangen barnehage- skole er det utarbeidet et overføringsskjema med informasjon til foresatte
og med samtykkeerklæring . Overføringsskjema sendes hjem i forkant av foreldresamtalen på
vårhalvåret. Skjemaet tas med til samtalen der den informasjonen det er enighet om å overføre
noteres ned. Informasjonen skal sikre barnet/eleven tilrettelagt opplæring og læringsmiljø på skolen.
Viser til Ås kommunes plan om overgang bhg skole.
Årshjul for samarbeidsrutiner mellom barnehage og skole:
Når Tiltak Ansvar
Oktober/
november
Innskrivning
Annonse i avisene og på kommunens hjemmeside.
Skolene sender skjema for innmelding i skolen til
foresatte
Oppvekst- og kultursjef
Rektor
Januar Tildeling av skoleplass
Skolen sender ut vedtak om skoletilhørighet og
påmeldingsskjema til SFO
Overføringsskjema mellom barnehage og skole sendes
Rektor
Rektor
Februar/mars Samtale barnehage/foresatte
Barnehagene har samtale med foresatte til
skolestarterne (jf. overføringsskjema)
Foresatte sendes overføringsskjema før samtalen
Styrer
Mars/april Invitasjon til foreldremøte og besøksdag.
Skolen sender invitasjon til foreldremøte og besøksdag
til foresatte. Foreldremøte avholdes samtidig med
besøksdag eller i forkant av besøksdag.
Rektor
Mai/juni Foreldremøte gjennomføres på skolene
Barnehagene inviteres med.
Rektor
Juni Samtale om skolestarterne
Skolen innkaller barnehagene samt foresatte til barn
som ikke går i barnehage til samtale med utgangspunkt
i skjema for overføring av informasjon mellom
barnehage og skole
Rektor
Juni Besøksdag gjennomføres i skole og SFO Rektor
August/september Oppstartssamtale med foresatte
Tar utgangspunk i skjema for overføring av informasjon
mellom barnehage og skole
(jf. vedlegg1.)
Rektor/kontaktlærer
1.skoleår Bygge videre på barnas kompetanse fra barnehagen i
den videre opplæringen

Vurdering av barnehagens arbeid

VURDERING AV BARNEHAGENS ARBEID
For å få til et helhetlig og langsiktig arbeid i barnehagen har vi satt opp strategiske mål som vi
jobber med over flere år. Vi bruker pedagogisk dokumentasjon for å involvere barna i planlegging
og refleksjonsarbeidet. Leder har jevnlige samtaler med de ansatte og barnehagen foretar
fortløpende og systematiske vurderinger av virksomheten. Det skjer på avdelingsmøter,
personalmøter, planleggingsdager samt etter brukerundersøkelser og ved observasjon og
dokumentasjon.
Vurderingen danner grunnlag for det videre arbeidet med innholdet i barnehagen.